I vårt land, har en lidenskapelig kjærlighet til klassikerne i russisk litteratur evnen til å våkne opp med tilnærming av et jubileum. Vi alle husker, for eksempel, en ambisiøs kampanje for å feire 200-årsjubileet for fødselen av A. Pushkin. Men egentlig som aldri kunne klage om mangel på oppmerksomhet til hans kreativitet, er det NV Gogol, sannsynligvis ofte ekraniziruemy klassiker i vårt land.

Og filmen Vladimir Bortko "Taras Bulba" selvstendig arbeid, skapte ikke i "Jubilee feber" - de originale filmer for å vise planlagt i fjor høst, men på grunn av kulturell solidaritet utgivelsesdato er flyttet nærmere 1. april fødselsdagen til den store Nikolai .

Det er overraskende, men den nåværende filmen er den første (!!!) tilpasning av "Taras Bulba" i vår kino. Før denne historien fra livet til Zaporizhzhya kosakker ble overført til tape alle og enhver: tyskere, fransk, amerikanere, meksikanere ... En liten stund, og vi har foran oss, sannsynligvis japansk, indianere, eskimoer og urbefolkningen i Australia. Men rettferdighet fortsatt overtaket, og den russiske moviegoer så noe om som jeg leste i det fjerne (og for noen ikke at fjernt) skoleår i litteratur klasser under tilsyn av en streng Maria Ivanovna eller Elena Leonidovna.

Kom til filming, sier de, på en ny måte, til fordel for dette var i 2007, da om noen visste om en forestående global krise, snakket ingen om det. Derfor pengene i vår filmbransjen da ble drevet solid, ikke som dagens, produsentene har identifisert Vladimir Bortko så mye $ 25 millioner, så det var ikke nødvendig å lagre. Storskala undersøkelse, inkludert mange kampscener (beleiringen og stormingen av steinen festningen, kontring ryttere melee), ble utført på territoriet til tre land (Russland, Ukraina, Polen). Og i publikum scener samtidig involverte mer enn 1000 deltakere, hvorav minst 100 var profesjonell stunt. Om det ble sydd hundrevis av historiske kostymer, laget av middelalderske modeller av militær rustning og våpen, og for å si nok en gang ikke verdt det.

Imidlertid er et stort budsjett ikke alltid en garanti for god kreativ resultat. Men vi var veldig heldig - Vladimir Bortko har nok en gang bekreftet sitt rykte som en regissør som elsker og, viktigst av alt, vet hvordan man skal lage film basert på verk av klassisk russisk litteratur, hans filmatisering av "The Idiot" og "Mesteren og Margarita" oss alle, tror jeg, husker godt.

Selv om det selvfølgelig ikke uten forvirring. Først og fremst en misforståelse - musikken til filmen, skrevet av den beryktede Igor Kornelyuk. Ingen tvil, i eiendelen ved Korneliuk har megahit slutten av 80-tallet (en der han mentalt skrek om "regn" og "vente") og bryter hjertet og sjelen til det musikalske tema for serien "Gangster Petersburg". Men som praksis viser, kan Igor Kornelyuk i alle fall ikke skrive musikk til store historiske og i beste forstand av ordet, patetiske filmer. Han var slikt tull som scene, som hvis vellykket soundtrack ville se nesten majestetisk ser nesten banalt, nesten borte, nesten komisk. Creek tilskuer sjel - ikke la mer Korneliuk å skrive musikk for film!

På bakgrunn av musikalske mareritt alle andre krav virke ubetydelig. Vel, la oss si, en helt bestemt følelse av humor mønster beslutningstakere, hvis de bestemte seg for å invitere Mikhail Boyarsky på seg rollen eventyrlig Zaporozhye kosakker. Det kan ses med det blotte øye at Boyarsky og ønsket å skru opp noe sånt som "tusen djevler! "" Damn vakter Cardinal! "Eller synge om shabby salen.

Generelt har kastet fornøyd sjelen profesjonell (Vladimir Vdovichenkov, Magdalena Mielcarz) og talentfull (Bogdan Stupka, Igor Petrenko, Sergey Dreyden) arbeid. Mørtel igjen vist bemerkelsesverdig kraft av sitt talent, og Petrenko heldig igjen med en kompleks og interessant klassisk måte. Og bare i filmen scene som virkelig griper hjertet og klemmer ut en tåre, spilte de to skuespillerne. Det handler om å møte Bulba med sin sønn, som har gått ut av kjærlighet i en vakker Panne på polakkene, slutter sakramentale "Jeg fødte deg, dreper jeg deg."

Og fortellingen skuffet ikke. Med all respekt for forfatterens tekst, med all den kjærlighet av Gogols strålende prosa, med all due diligence for å fortelle historien slik jeg ønsket å fortelle henne forfatteren, i filmen er det en distinkt og forsøk på å gi sin visjon om "Taras Bulba". Og dette forsøket bør anerkjennes mer vellykket. For eksempel, er en klar regi prestasjon at filmen er ikke bare ingen eksplisitt fordømmelse Bulba yngste sønn, Andrew (som det ikke er eksplisitt fordømmelse av dette i historien), og gjort mer dyptgripende forsøk på å forstå ham, hans motiver, hans sjel.

Selvfølgelig vil "Taras Bulba" og være mange fiender. La oss si, for at det ikke er de som anser som for tresnitt bilde, også skreddersydd til den politiske situasjonen, som inneholder for mye ros sterk ortodokse Russland. Men for medlidenhet skyld, er det fortsatt en hårsbredd på Gogol! Du kommer ikke til å gjøre fra Homers "Iliaden" komedie; på samme måte, hvis du ærlig ekraniziruete historie, som er impregnert med patriotisme, av patriotisme er ikke noe sted.

Men muligheten for slike tvister er av en tvist om smak, og disse har en tendens til å krangle aldri noen ende, så ikke gir mening. Mye mer viktigere, filmen Vladimir Bortko vil utvilsomt føre til (sertifikat - har allerede forårsaket) interesse i historien "Taras Bulba". Enig, dette er ikke det verste av interesse ...

 Alexander Babitsky